Cuuj

Er du en av dem som til stadighet gremmes over at du ikke kan bøken i Bibelen på rams? Har du tapt i TP fordi grunnkunnskapene mangler? Føler du deg utenfor på enhver fest fordi du aldri fikk lov til å gå på søndagsskolen da du var barn? Fortvil ikke lenger! Redninga er her, og kan du allerede melodien til Lille postbud min due, finnes det  faktisk ingen gyldige grunner til ikke å synge med:

Kan du bibelens bøker ifra perm og til perm?
Seks og seksti tilsammen. Hør godt etter, min venn!

En, to, tre, fire, fem Moses,
Josva, Dommerne, Rut
En, to Sam., Kong., Kong., Krøn., Krøn.
Esra, Nehem., Ester.

Job og Sal., Ord., For., Høysangen
Jes., Jer., Klag., Esek., Dan.
Hos., Jo., Am., Ob., Jon., Mika, Nahum
Hab., Sef., Hag., Sak., Malaki

Ma., Ma., Luk., Jo., Apostel
Ro., Ko., Ko., Gal., Ef., Fil., Kol.
Tess., Tess., Tim., Tim., Tit., File.
He., Ja., Peter 2, Johannes 3, Ju., Jo.!

«I 1938 skrev The New York Times at blyanten kom til å dø, ettersom de nye skrivemaskinene som hadde kommet, var så bra og så rimelige.»

I nærmest et parentes av en notis siterer Dagsavisen litteraturprofessor Tore Rem. Han har snakka med Klassekampen og er etter hva jeg forstår, ganske sikker på at blyanten nå, i nærmeste framtid, vil overleve iPad. Det får meg til å tenke.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt har tatt innover meg alt dette fantastiske denne iPaden potensielt kommer til å gjøre for samfunnet. Jeg har valgt å distansere meg fra det hele. Både datamaskinen og mobiltelefonen min opereres knapper. Jeg leser fremdeles bøker av papir og kommer jeg over alt for lange tekster på skjerm -  printer jeg dem heller ut.

Og jeg har nettopp oppdaga blyanten. Tore Rem har sikkert visst om den lenge, men for mitt vedkommende er det nær snakk om en blyantrenessanse. Riktignok er det ikke snakk om den varianten som trenger å spisses etter hvert femtende ord, men allikevel. Tidligere har jeg kanskje brukt for mye tid på pennen, for jeg kan, uten overdrivelse, bruke timesvis på å finne det perfekte skriveredskapet. Og er det snakk om shopping, er jeg verken ute etter sminke eller sko...

Jeg bader meg heller i kontorrekvisita. Og fram til nå har jeg altså klart å overse grunnsteinen i det hele. Blyanten som overlevde skrivemaskinene og som nå kjemper hardere enn noen sinne for å overvinne dette halvspiste eplet. Og den kommer til å vinne. Jeg er så og si skråsikker på at den ikke kan forsvinne... selv om den kan viskes ut.

Jeg har tenkt på det lenge og siden dette visstnok er tida for forsetter, er det kanskje på tide å gjøre noe med det også. Jeg kutter ut oppdrettskyllingen, ned på kjøttet og ikke minst på laksen, som ikke bidrar til noe særlig annet enn at Norge i 2008 forbrukte hele 15 ganger mer fisk enn det vi faktisk spiste selv. (tv2nyhetene.no)

Norsk lakseoppdrett krever nemlig mer fisk fra havet enn Norge selv fisker og derfor importeres store mengder fiskeprodukter fra fattigere land - kun for å mate den norske laksen. Det er så mye fisk at professor og fiskeriforsker Daniel Pauly i 2008 mente at "Norge tar maten ut av munnen til fattige mennesker." (tv2nyhetene.no)

Oppdrettsnæringa driver rovdrift på det meste - om det er småfisk som brukes som laksefòr eller det er snakk om utvikling av nye kyllingraser. I går kveld la NRK ut en sak om forholdene til norske kyllinger i tida før de slaktes. De skriver: "Hundretusener av norske kyllinger brekker vingene og opplever store smerter [og] Mattilsynet tror det kan skyldes at oppdrettere får kyllingene til å vokse fortere og fortere og at skjelettet til slutt nesten ikke tåler noen ting." (Nrk.no)

Jeg gidder ikke være med på dette lenger. Jeg trenger ingen superkyllinger eller annen mat som er så modifisert og stappa full av ting at jeg ikke er sikker på om jeg ville kjent den igjen om jeg så den ufilert. I 2010 er det dermed mager fisk og høns som gjelder.

De fleste verpehønene i Norge blir nemlig bare slakta og kasta når de ikke lenger legger egg og spør du meg, er dette rett og slett for dumt. Jeg spiser dem gjerne, for dette er ikke snakk om å bli vegetarianer, men heller en smule mer bevisst rundt hva jeg putter i meg. Nå er det dessverre ikke alle butikker som er interesserte i å selge meg høns, men jeg planlegger å bruke frysen flittig når jeg finner en som er det og å mase på nærbutikken så jeg slipper å dra så langt i framtida...

Og så planlegger jeg å spise flere grønnsaker, men det er vel neppe noe særlig å skryte av, ettersom jeg regner med at dette forsettet gjelder de fleste og heller ikke er begrensa kun til nyåret. Til slutt legger jeg derfor, istedenfor til at jeg tar i mot sunne, snille og miljøvennlige oppskrifter (og så lenge det er så kaldt ute som det er nå - gjerne også varme) med åpne armer.